Bærekraftsmål 01: Utrydde fattigdom

Lærerveiledningen

Lærerveiledningen gir lærere en strukturert, men fleksibel ramme, som inneholder bakgrunnsinformasjon, praktiske eksempler og undervisningsstrategier. Alle oppgavene kan gjøres uten å ha spesifikke forkunnskaper om temaet. Oppgavene bygger på hverandre, men kan også gjennomføres uavhengig av hverandre, og hver for seg. Selvfølgelig kan du gjøre tilpasninger etter behov. Den modulbaserte strukturen åpner for ulike måter å integrere det på - aktiviteter kan undervises i rekkefølge eller hver for seg, avhengig av tidsbegrensninger og elevenes forkunnskaper.

Læringsverden passer godt for undervisning i og på tvers av fag, eller i prosjektbasert læring. Ressursen kan også brukes i ikke formell opplæring som miljøgrupper og klubber.

Historien

Se sammen med elevene dine den korte og faktabaserte historien om bærekraftsmål 1. Hvis det er ord som er uklare, kan elevene bli bedt om å skrive ned ukjente ord og spørsmål for å bli avklart i etterkant. Elevspørsmål kan også skape muligheter for videre utforskning.

Ta en ny titt på historien og bruk pauseknappen på spilleren for å stille refleksjonspørsmål. Bruk de interaktive oppgavene som er innebygd i historien. De tre oppgavetypene: letelek, spørsmål og quiz - lar deg diskutere innholdet, utvide forståelsen og utdype kunnskapen om bærekraftsmål 1.

Elevens arbeidsbok

Etter å ha sett historien, kan du styrke læringsutbyttet ved å bruke "elevens arbeidsbok". Under fanen «Læringsenhet» vil du finne bakgrunnsinformasjon, didaktiske refleksjoner og forklaringer til alle oppgavene tilhørende Læringsverden bærekraftsmål 1.

UTFORSK HISTORIEN

Dette er en oppsummeringsaktivitet som hjelper elevene å knytte det de har lært til innholdet i historien. Gjennom diskusjon og refleksjon vil de gjenbesøke viktige temaer, styrke sin forståelse og utforske virkelige anvendelser av historiens budskap.

Økt 1:

Se den korte, faktabaserte bærekraftsmål 1 historien med elevene dine. Ha en innledende diskusjon og løs de integrerte interaktive oppgavene.

Før du ser historien for første gang, gi elevene en lyttoppgave: "Hva lærer du i tavlehistorien?" Muligens med tillegg: "Husk minst tre ting."

Deretter, be elevene beskrive historien ved å stille følgende spørsmål:

• Hva handlet historien om?

• Hva synes du var interessant, hvorfor?

• Hvorfor er det viktig at ingen må leve i fattigdom?

Økt 2:

Arbeid (videre) med arbeidsarkene.

Del ut arbeidsarkene "UTFORSK HISTORIEN" fra elevens arbeidsbok for å engasjere elevene i innholdet i bærekraftsmål 1 historien.

FORSTÅ EKSTREM FATTIGDOM OG MENNESKERETTIGHETER

Denne øvelsen kobler ekstrem fattigdom til menneskerettigheter. Del A fokuserer på grunnleggende behov. Siden disse behovene er kjent for alle, fremmer det empati og kanskje til og med solidaritet med mennesker som lever i fattigdom. Del B knytter disse behovene til grunnleggende menneskerettigheter og politisk ansvar for dem.

Mens del A antagelig fungerer best som en individuell oppgave for hver elev, er det best å diskutere del B i klassen eller i mindre arbeidsgrupper.

Del A

Del ut arbeidsarket "FORSTÅ EKSTREM FATTIGDOM OG MENNESKERETTIGHETER" fra arbeidsboken. Det er fem korte utfyllingstekster. I Del A skal de markerte hullene fylles med ordene fra tabellen med kolonnene A og B. Den manglende overskriften og konklusjonen skal legges til i Del B.

Hvis noen elever synes det er utfordrende, kan du veilede dem ved å påpeke at ikonene ved siden av teksten i tabellene fungerer som hint. Oppmuntre dem til å tenke på hva hvert ikon representerer og hvordan det relaterer seg til emnet, slik at de lettere kan gjøre meningsfulle forbindelser.

Du kan fortsette med å la noen elever lese sine svar for alle og sammenligne dem med andre.

Denne øvelsen dekker visse grunnleggende menneskelige behov (som mat, bolig eller helse) som kan tilfredsstilles på forskjellige måter (sikkert, ikke alle elever har det samme favorittmåltidet), men som er behov alle mennesker har. Dette gjør forhåpentligvis menneskelige behov forståelige for elevene dine.

Den videre læringen er at det finnes mennesker som ikke kan tilfredsstille disse grunnleggende behovene, fordi de lever i ekstrem fattigdom. Du kan enten si dette selv eller, heller, prøve å lede en kort diskusjon med klassen om dette emnet, ved å bruke følgende spørsmål:

• Hvorfor tror du at noen mennesker ikke har råd til et sunt måltid hver dag (eller noe annet eksempel fra kolonne B)?

• Tror du at noen burde måtte leve under disse forholdene (= i ekstrem fattigdom)? (Hva skrev du som svar på hvert avsnitts siste spørsmål?)

• Hvordan tror du mennesker som lever i ekstrem fattigdom føler seg?

• Hvem sitt ansvar kunne det være å avslutte ekstrem fattigdom?

Del B

Deretter følg opp med en kort innføring om menneskerettigheter, og om mulige politiske tiltak mot ekstrem fattigdom (Del B).

Kort innføring om Menneskerettigheter:
(Ideelt sett har visse aspekter av den følgende innføringen allerede blitt vurdert i diskusjonen din på slutten av del A).

Du har sett at det er grunnleggende behov alle mennesker har. SDG 1 har som mål å avslutte ekstrem fattigdom. Det betyr at alle mennesker skal leve under forhold slik at de har nok mat og vann, et hjem, tilgang til helsehjelp og utdanning, og ikke blir utnyttet av andre. Nesten alle land i verden har blitt enige om å oppnå dette målet.

I tillegg anerkjenner nesten alle land i verden at det finnes rettigheter som alle mennesker har. Disse kalles Menneskerettigheter. Du har også menneskerettigheter. Det finnes til og med en ekstra konvensjon om barns menneskerettigheter. Menneskerettigheter er essensielle for å oppnå SDG-ene. Stater som har signert menneskerettighetstraktater sier i bunn og grunn: Vi vil sørge for at alle i vårt land kan tilfredsstille sine grunnleggende menneskelige behov som er garantert av menneskerettighetene. Og vi vil sørge for at det ikke finnes slaveri og tvangsarbeid. Det betyr at ingen kan eie et annet menneske. Og det betyr at alle mennesker er frie til å forlate jobbene sine hvis de vil uten å bli truet.

Du kan se hvordan menneskerettigheter og SDG 1 er sammenvevd: Hvis vi vil avslutte ekstrem fattigdom, må vi sørge for at alles grunnleggende menneskerettigheter blir oppfylt.

La nå elevene fortsette med den andre oppgaven fra arbeidsarket, ved å bruke ordene fra kolonne C for å fylle inn de riktige overskriftene over avsnittene.

Å oppnå menneskerettigheter og avslutte ekstrem fattigdom er primært regjeringers ansvar. Effektive politiske tiltak er nødvendig for å bekjempe fattigdom. Noen regjeringer trenger andre, internasjonale partnere for å oppnå det. Og hver regjering trenger vanligvis å bli minnet av sine borgere (inkludert deg) om at den må beskytte, respektere og oppfylle forpliktelsene til menneskerettighetene.

Til slutt, bruk kolonne C for å diskutere politiske tiltak som bekjemper fattigdom og sikrer grunnleggende menneskerettigheter. Elevene vil legge til de riktige ordene til slutten av hvert avsnitt. Du kan videre spørre elevene dine:

• Hvem er ansvarlig for å implementere disse foreslåtte tiltakene?

• Vet du om det blir tatt skritt for å redusere fattigdom i ditt lokalsamfunn?

• Hvem sitt ansvar er det å gjøre noe mot fattigdom? Hvem sitt ansvar er det å sikre menneskerettigheter?

MULIGE ÅRSAKER TIL FATTIGDOM

Denne gruppeaktiviteten hjelper elevene med å forstå hvorfor mennesker lever i fattigdom ved å se på hvordan rikdom og makt er fordelt globalt. Den fokuserer på hvordan historiske hendelser, spesielt kolonialisme, har formet dagens økonomier. Selv om kolonialisme bare er en av mange faktorer, fremheves det i denne øvelsen på grunn av sin sterke tilknytning til europeisk historie og sin varige innvirkning på global handel. Mange europeiske land ble rike gjennom handel med sine kolonier, ofte på måter som var urettferdige for menneskene som bodde der.

Trinn 1: Oppsett av Gruppeaktivitet

• Del klassen din i små arbeidsgrupper.

• Gi hver gruppe seks landkort. Se maler her.

Del A: Introduksjon av landene

1. Be elevene se på landkortene sine og under en gruppediskusjon fylle inn den manglende informasjonen (språk, kontinent og hovedstad).

2. Hvis dette er for vanskelig, skriv de riktige svarene på tavlen og la dem matche dem til riktig land.

   • Hovedsteder: Paris, Madrid, New Delhi, London, Lima, Dakar

   • Kontinenter: 3x Europa, 1x Afrika, 1x Sør-Amerika, 1x Asia

   • Språk: Hindi, 2x Fransk, 2x Spansk, 2x Engelsk

3. Organisering av Landene

   • Be elevene arrangere de seks landene i to vertikale kolonner og tre horisontale rader basert på felles egenskaper.

   • Riktig arrangement:

     • Frankrike - Senegal

     • Storbritannia - India

     • Spania - Peru

4. Veiledet Diskusjon:

   • Hva har landene i hver kolonne til felles?

   • Hvorfor tror du noen land har det samme offisielle språket?

   • Tror du at disse landene deler en historie, eller er det bare en tilfeldighet?

   • What do the three countries in the left column have in common? (Hva har de tre landene i venstre kolonne til felles? (De fleste elever vil si "Europa.")

Under diskusjonen kan du kort forklare at Frankrike, Storbritannia og Spania hadde stor innflytelse på de andre tre landene gjennom kolonialisme.

Nøkkelkonsept: Gjennomsnittlig Inntekt
Noen elever kan merke seg at de tre europeiske landene generelt har høyere gjennomsnittlig inntekt. Du kan introdusere konseptet gjennomsnittlig inntekt i enkle termer:

"Tenk deg om alle i klassen din tjente det samme beløpet. Gjennomsnittlig inntekt forteller oss hva det beløpet ville vært for et helt land. Det hjelper å sammenligne rike og fattige land."

I denne aktiviteten hjelper gjennomsnittlig inntekt i landene med å forstå det økonomiske gapet mellom tidligere kolonimakter og landene de koloniserte.

Del B: Ressurser

1. Nå, gi hver gruppe seks ressurskort (2x bomull, 2x peanøtter, 2x sølv). Se maler her.

2. Introduser oppgaven ved å spørre for eksempel:

   "Tenk deg at det er det 19. århundre. Hvor tror du de største mengdene av disse råvarene bomull, peanøtter og sølv ble produsert?"

3. Oppmuntre elevene til å plassere kortene på landene der de tror disse ressursene var mest vanlige.

4. Ha en diskusjon med klassen om vanlige misoppfatninger.

   De fleste elever vil sannsynligvis spre kortene jevnt over landene, tro at rettferdig fordeling betyr å gi hvert land minst én ressurs. Dette er en flott mulighet til å starte en diskusjon:

   • Hvorfor plasserte du råvarekortene slik du gjorde?

   • Tror du denne fordelingen er rettferdig?

   • Hvordan ville en rettferdig fordeling se ut?

   • Vet du hva disse råvarene ble brukt til?

5. Snakk med hele klassen om det riktige svaret og nøkkelinnlæringen.

   Denne aktiviteten hjelper elevene å innse at ressurser ikke er naturlig fordelt likt, akkurat som rikdom ikke er. I stedet var visse regioner rike på spesifikke materialer, noe som formet global handel og maktstrukturer.

6. Før du går videre, vis den riktige fordelingen og la elevene omorganisere kortene sine tilsvarende.

   Den mest nøyaktige løsningen er:

   • Peru: 2x sølv

   • India: 2x bomull

   • Senegal: 2x peanøtter

     (Alternativt kan ett bomullskort gå til India og ett peanøttkort til Senegal.)

Dette leder inn i Del C, der elevene vil utforske hvem som faktisk tjente på disse ressursene.

Del C: Profitter

At et land har råvarer betyr ikke at menneskene som bor i disse landene var de som tjente mest. I stedet ble de største profittene gjort av de som hadde makten - ofte kjøpmenn, bedrifter og regjeringer fra koloniserende land som Frankrike, Spania og Storbritannia.

1. Gi hver gruppe tre profittkort. Se maler her.

2. Spør elevene: "Hvor tror du menneskene kom fra som tjente mest penger på å selge disse ressursene?"

3. La dem plassere profittkortene på landene de tror tjente mest.

   Du kan bestemme når du gir det (forenklede, men likevel korrekte) svaret at Storbritannia tjente mest på bomull, Spania på sølv og Frankrike på peanøtter.

4. Når elevene har gjort sine valg, ha en veiledet diskusjon om rettferdighet og fordeling med hele klassen:

   • Hvorfor tror du de største profittene ble gjort i disse landene?

   • Hvilke var de mektigste landene på 1800-tallet?

   • Hvordan var folk i koloniserte land involvert i denne handelen?

     På dette tidspunktet kan du forklare at mange arbeidere enten var tvangsarbeidere, billig arbeidskraft eller til og med slaver som arbeidet på plantasjer og i gruver for europeiske kjøpmenn.

   • Tror du dette systemet var rettferdig?

   • Hvordan er makt og fattigdom forbundet?

   • Er noen land fortsatt rikere i dag fordi de var mektige i historien?

   • Hva er andre årsaker til fattigdom enn historiske utviklinger?

   • Handler fattigdom mest om land, eller har det mer å gjøre med bedrifter og enkeltpersoner?

For å utdype elevenes forståelse kan du legge til en forskningsoppgave om global fordeling av rikdom i dag ved å se opp diagrammer eller statistikker (f.eks. Prosentandelen av verdens rikdom som eies av de rikeste X menneskene).

KOBLINGEN MELLOM FATTIGDOM OG KLIMAKRISEN

Denne øvelsen hjelper elevene dine å forstå at land med mange ressurser ofte forsterker klimaendringene gjennom sine forbruksbeslutninger, mens land med færre ressurser ofte har lavere klimagassutslipp. Imidlertid er rike land bedre i stand til å tilpasse seg konsekvensene, noe som viser urettferdighet, da mennesker som lever i fattigdom er mer sårbare og påvirket av klimakrisen.

Del ut arbeidsarket "KOBLINGEN MELLOM FATTIGDOM OG KLIMAKRISEN" fra elevens arbeidsbok.

IDENTIFISERE OG REFLEKTERE OVER PERSONLIGE ERFARINGER OG FORDOMMER

Denne øvelsen oppfordrer elever til å reflektere over sine personlige fordommer og antakelser om mennesker som lever i fattigdom. Gjennom selvutforskning og diskusjon vil de gjenkjenne hvordan stereotyper påvirker oppfatninger og hvordan disse antakelsene ofte ikke er sanne. Aktiviteten har også som mål å fremme empati og solidaritet med de i sårbare situasjoner.

Trinn 1: Velge Adjektiver

1. Begynn med å presentere følgende liste over adjektiver i en ordsky eller som en enkel liste på tavlen.

   lat, hjelpsom, svak, respektfull, nysgjerrig, uorganisert, klønete, lojal, ambisiøs, skitten, populær, frekk, kul, dum, smart, pålitelig, irriterende, forsiktig, rolig, livlig, sosial, hyggelig, kreativ, morsom, uansvarlig, selvstendig, slem

   Du kan tilpasse listen over adjektiver. Sørg for at den til slutt representerer en blanding av positive, nøytrale og negative adjektiver.

2. Oppgave for Elevene:

   "Tenk deg en person som lever i fattigdom. Velg nå uavhengig fem adjektiver fra denne listen som du mener beskriver denne personen."

   Noen elever kan allerede slite med å velge adjektiver, og innse at de egentlig ikke vet nok om personen til å gjøre antakelser. Dette er et viktig øyeblikk å fremheve.

Trinn 2: Utfordre Antakelser med Historier

1. Del nå virkelige scenarier av unge mennesker i forskjellige situasjoner. Du kan endre navn for å unngå å bruke elevenes navn eller velge navn som er forbundet med vanlige stereotyper.

   Eksemplariske historier:

   • Connie har ikke på seg merkeklær. Klassekameratene hennes utelukker henne fra gruppen deres.

   • Jerome mottar gratis skolemat gjennom et spesielt program, men han unngår å bruke billetten fordi han tror det får ham til å se ukul ut.

   • Simón og Fred elsker begge å spille et videospill. For å komme videre i nivåene kan spillere kjøpe tokens. Fred kjøper dem og når nivå 5 raskt, mens Simón, som ikke har råd til dem, jobber hardt, men forblir på nivå 3. Fred ler av Simón og sier at han bare ikke er god nok.

2. Oppgave for elevene:

   "Tenk deg at du er _____ (en av personene ovenfor). Se nå på de fem adjektivene du valgte tidligere. Beskriver disse ordene nøyaktig _____? Hvorfor eller hvorfor ikke?"

3. Følg opp med en klassediskusjon. Du kan for eksempel spørre:

   • Hvorfor passer ikke de opprinnelige antakelsene dine lenger?

   • Kan vi gjøre antakelser om noen basert på deres økonomiske situasjon?

   • Hva forbinder du med fattigdom nå?

Trinn 3: Forstå Stereotyper

Når elevene gjenkjenner unøyaktigheten av sine antakelser, introduser konseptet stereotyper:

• Stereotyper er generelle antakelser om grupper av mennesker. De kan noen ganger være basert på virkelige erfaringer, men gjelder ikke for hver enkelt person.

• Feiende dommer forenkler virkeligheten og kan føre til diskriminering.

Oppmuntre elevene til å reflektere over hvordan stereotyper kan være skadelige og villedende, spesielt når man diskuterer fattigdom.

GJØR TILTAK

Denne øvelsen oppfordrer elevene til å brainstorme og reflektere over konkrete handlinger de kan ta for å bidra til å redusere fattigdom og støtte mennesker i nød. Det hjelper dem å forstå de forskjellige nivåene der handling kan tas: individuelt, innenfor skolen og samfunnet deres, og på et samfunns- eller politisk nivå.

Trinn 1: Brainstorming av Handlingsområder

Begynn med å introdusere emnet:

"Vi har lært mye om fattigdom, dens årsaker, konsekvenser og stereotypene rundt den. Nå, la oss fokusere på hva vi kan gjøre for å hjelpe!"

Forklar at handlinger kan være små personlige steg eller større kollektive innsats. Organiser brainstormingsøkten rundt følgende kategorier og la elevene bruke brainstorming-arbeidsarket i elevens arbeidsbok:

1. Hjelpe i vårt samfunn

   • Hvilke programmer finnes i vår by for å hjelpe familier i nød?

   • Er det tilfluktssteder, matbanker eller organisasjoner som hjelper mennesker som lever i fattigdom?

2. Utfordre stereotyper

   • Hvordan kan vi utfordre urettferdige antakelser om fattigdom?

   • Hvordan kan vi spre bevissthet om virkeligheten av fattigdom?

3. Beskytte menneskerettigheter

   • Hvilke programmer finnes i vår by for å hjelpe familier i nød?

   • Hvilke programmer finnes i vår by for å hjelpe familier i nød?

4. Forbedre levekår

   • Hvilke handlinger kan vi ta kollektivt for å forbedre folks liv og redusere fattigdom?

5. Handle på skolen

   • Hva kan vi gjøre for å sikre at alle på skolen føler seg inkludert og støttet?

   • Eksempel: Kan skolemat gjøres gratis for alle?

6. Politiske og statlige tiltak

   • Hvilke retningslinjer eller programmer kan hjelpe mennesker som lever i fattigdom?

   • Eksempel: Sosiale trygdeytelser, økonomisk støtte eller gratis tilgang til dagligvarer og bolig.

Trinn 2: Gruppe Brainstorming Aktivitet

Del elevene inn i små grupper og tildel hver gruppe en eller flere kategorier. La hver gruppe:

• brainstorme mulige handlinger de kunne ta innenfor sin kategori.

• begrunne sine ideer. "Hvorfor ville denne handlingen bidra til å redusere fattigdom?"

• forberede seg på å dele sine ideer med klassen.

Oppmuntre elevene til å tenke kreativt og praktisk.

Trinn 3: Dele og Lage en Kollektiv Handlingsplan

La hver gruppe presentere sine ideer for klassen. Skriv forslagene deres på tavlen eller en stor plakat for å lage en klasse-handlingsliste.

Valgfri utvidelse:

• Gjør de brainstormede handlingene om til klasseromsplakater eller en skoleutstilling.

• Oppmuntre elevene til å velge en handling de personlig ønsker å ta.

• Hvis mulig, diskuter måter å gjennomføre en liten handling som en klasse, for eksempel å organisere en innsamlingsaksjon, bevissthetskampanje eller frivillig aktivitet.