Bærekraftsmål 03: God helse og livskvalitet

Lærerveiledningen

Lærerveiledningen gir lærere en strukturert, men fleksibel ramme, som inneholder bakgrunnsinformasjon, praktiske eksempler og undervisningsstrategier. Alle oppgavene kan gjøres uten å ha spesifikke forkunnskaper om temaet. Oppgavene bygger på hverandre, men kan også gjennomføres uavhengig av hverandre, og hver for seg. Selvfølgelig kan du gjøre tilpasninger etter behov. Den modulbaserte strukturen åpner for ulike måter å integrere det på - aktiviteter kan undervises i rekkefølge eller hver for seg, avhengig av tidsbegrensninger og elevenes forkunnskaper.

Læringsverden passer godt for undervisning i og på tvers av fag, eller i prosjektbasert læring. Ressursen kan også brukes i ikke formell opplæring som miljøgrupper og klubber.

Historien

Se sammen med elevene dine den korte og faktabaserte historien om bærekraftsmål 3. Hvis det er ord som er uklare, kan elevene bli bedt om å skrive ned ukjente ord og spørsmål for å bli avklart i etterkant. Elevspørsmål kan også skape muligheter for videre utforskning.

Ta en ny titt på historien og bruk pauseknappen på spilleren for å stille refleksjonspørsmål. Bruk de interaktive oppgavene som er innebygd i historien. De tre oppgavetypene: letelek, spørsmål og quiz - lar deg diskutere innholdet, utvide forståelsen og utdype kunnskapen om bærekraftsmål 3.

Elevens arbeidsbok

Etter å ha sett historien, kan du styrke læringsutbyttet ved å bruke "elevens arbeidsbok". Under fanen «Læringsenhet» vil du finne bakgrunnsinformasjon, didaktiske refleksjoner og forklaringer til alle oppgavene tilhørende Læringsverden bærekraftsmål 3.

UTFORSK HISTORIEN

Dette er en oppsummeringsaktivitet som hjelper elevene å knytte det de har lært til innholdet i historien. Gjennom diskusjon og refleksjon vil de gjenbesøke viktige temaer, styrke sin forståelse og utforske virkelige anvendelser av historiens budskap.

Økt 1:

Se den korte, faktabaserte bærekraftsmål 3 historien med elevene dine. Ha en innledende diskusjon og løs de integrerte interaktive oppgavene.

Før du ser historien for første gang, gi elevene en lyttoppgave: "Hva lærer du i tavlehistorien?" Muligens med tillegg: "Husk minst tre ting."

Deretter, be elevene beskrive historien ved å stille følgende spørsmål:

• Hva handlet historien om?

• Hva synes du var interessant, hvorfor?

• Hvorfor er det viktig at alle kan være og holde seg friske?

Økt 2:

Arbeid (videre) med arbeidsarkene.

Del ut arbeidsarkene "UTFORSK HISTORIEN" fra elevens arbeidsbok for å engasjere elevene i innholdet i bærekraftsmål 3 historien.

DETTE GJØR JEG FOR HELSEN MIN

Denne oppgaven fokuserer på hvilke aktiviteter som kan anses som helsefremmende og/eller bidra til ens velvære. Aktiviteten hjelper elevene ikke bare med å vurdere sine egne vaner, men også med å forstå den bredere rollen til familie og samfunn i å legge til rette for en sunn livsstil.

Trinn 1: Oversikt over aktiviteter

Denne aktiviteten starter med å samle inn elevenes hverdagsaktiviteter. Vi anbefaler å gjøre dette anonymt, f.eks. ved at hver elev skriver ned aktivitetene på et ark og gir det til deg (eller bruk et verktøy som www.mentimeter.com) for å garantere ærlighet og unngå situasjoner med uthenging. Ellers kan du be om frivillige.

En ledende instruksjon kan være „List opp alle aktivitetene dine dagen før“.
Hvis nødvendig, kan du stille mer detaljerte spørsmål:

• Hvor lenge sov du?

• Hva gjorde du om morgenen?

• Hvordan kom du til skolen?

• Hva gjorde du etter skoletid?

• Hvilke måltider spiste du?

Trinn 2: Klassediskusjon
Samle noen aktiviteter ved tavlen og diskuter dem med klassen (eller del klassen inn i mindre grupper, som deretter diskuterer saken). Ledende spørsmål for diskusjonen kan være:

• (Hvordan) påvirker denne aktiviteten helsen din?

• Hvis aktiviteten anses som usunn: «Hva må endres for å gjøre den sunnere?

Eksempler på diskusjonspunkter:

• Søvn: Hvor mye søvn regnes som sunt/nødvendig for deres alder?

• Kosthold: Hvordan var måltidet deres i forhold til anbefalt næringsinnhold og balanse mellom ulike matvarer?

• Skjermtid: Hvordan påvirker for mye skjermtid kroppen?

• Trening: Hvorfor er bevegelse viktig, og hvordan kan sport være både fordelaktig og risikabelt?

• Sosialt: Hvorfor er det viktig for mental helse å tilbringe tid med venner?

Trinn 3: Utvidelse av diskusjonen

Denne selvreflekterende oppgaven kan utvides ved å stille følgende spørsmål:

• Hvem kan endre dette?

• Trenger vi hjelp fra andre/familien eller samfunnet for å gjøre de?

For eksempel:

• Å være stille mens andre sover hjelper deres livskvalitet.

• Hvem sørger for tilgang til sunn mat?

• Hvordan kan vi balansere personlig ansvar (f.eks. å begrense skjermtid) med ekstern tilrettelegging (f.eks. tilgang til parker for utendørs lek)?

• Hvorfor er det viktig å inkludere andre og forhindre sosial isolasjon?

FORSTÅ SYKDOMMER

Denne oppgaven handler om, årsaker til sykdommer, muligheter for å forebygge dem og globale forskjeller.

Trinn 1: Oppsett av gruppeaktivitet

Til denne øvelsen skal klassen deles inn i mindre grupper. Elever motiveres ved å fortelle dem at de kan samle poeng for hvert riktige svar. (Totalt er det 8 poeng). Instruksjonen kan for eksempel være: Les følgende tekster om sykdommer over hele verden nøye, og svar på spørsmålet under.

Bruk arbeidsarkene "FORSTÅ SYKDOMMER" til å hjelpe barna med å lære mer om de enkelte sykdommene og svare på de relevante spørsmålene. Diskuter svarene med klassen etterpå.

Nedenfor finner du mer bakgrunnsinformasjon om de riktige svarene.

Malaria

Malaria er en sykdom som finnes i tropiske områder i verden, hovedsakelig i land i Afrika, Asia samt Sør- og Mellom-Amerika. Den spres av en bestemt type mygg. Det betyr at en mygg må stikke deg for at du skal bli smittet. Det er mulig å bare få milde symptomer som feber, hodepine eller forkjølelse, det er også mulig å dø av infeksjonen. Medisiner kan bidra til å hindre at en begynnende infeksjon blir verre. I dag er det også mulig å vaksinere seg mot malaria.

Hvordan kan man unngå å bli smittet av malaria?

• ✓ Ved å holde myggen borte fra kroppen ved hjelp av myggnett, insektmidler og lange klær.

• Det er ikke mulig å forebygge en infeksjon.

• Ved å vaske hendene regelmessig.

Når du presenterer det riktige svaret (✓), kan du oppgi denne informasjonen: Med dagens klima i endring på grunn av klimakrisen er det sannsynlig at malaria vil spre seg til andre regioner i verden der sykdommen vanligvis ikke har forekommet tidligere, for eksempel i Europa. Dette gjør det enda viktigere å ha kunnskap om hvordan man kan beskytte seg og dele den.

Diabetes Type 2

Personer med type 2-diabetes kan ikke utnytte energien som maten gir dem på riktig måte. Det skyldes at hormonet insulin, som sørger for at energien fra maten kan komme inn i kroppens celler, ikke fungerer som det skal. Over tid kan dette føre til helseproblemer, for eksempel at blodet ikke lenger flyter godt, eller at hjerte, øyne og nerver skades. Denne sykdommen er ikke smittsom. Hvorvidt en person utvikler diabetes type 2, avhenger av hva de spiser, om de beveger seg nok eller om andre personer i familien har diabetes (genetisk).

Det er flere grunner til at antallet personer som utvikler diabetes type 2, øker. Folk spiser mindre grønnsaker, frukt og fullkorn enn de gjorde før, og har erstattet disse gode matvarene med for mye bearbeidet mat og for mye kjøtt. Mange beveger heller ikke kroppen nok eller driver noen form for mosjon. Diabetes type 2 forekommer i alle land i verden.

Hva er gode måter å forebygge diabetes type 2 på? (2 valg er riktige)

• ✓ Beveg kroppen din hver dag.

• Spis en biff hver dag.

• ✓ Spis regelmessig bladgrønnsaker (f.eks. brokkoli, spinat, grønnkål, kål ...).

Når du presenterer de riktige svarene, kan du dele: Type 2-diabetes kan forebygges ved å leve sunt. Når en person først har fått sykdommen, kan den ikke reverseres, men den som er rammet, kan dempe symptomene, for eksempel ved å endre hva man spiser og ved å drive mer med fysisk aktivitet.

Kolera

Når en person blir smittet med kolera, er det mest fremtredende symptomet vanligvis diaré. Sykdommen er lett å behandle med medisiner. Folk får sykdommen når de kommer i kontakt med eller drikker skittent vann. Det er vanligvis tilfelle i regioner i verden der folk ikke har tilgang til toaletter, dusjer eller rent vann til å drikke og vaske hendene med.

Hva kan et lokalsamfunn gjøre for å forebygge kolera i sin region? (2 valg er riktige)

• Steng ned regionen inntil sykdommen er under kontroll.

• ✓ Sørge for at alle mennesker kan bruke rent vann hver dag til matlaging og til å vaske seg, og at de har tilgang til toalett.

• Oppmuntre folk til å drive mer idrett.

• ✓ Opplyse folk om sykdommen og hvordan de kan forebygge den.

Når du snakker om de riktige svarene, kan du legge til: Kolera forekommer ofte i områder som er fattige eller i konfliktområder. Noen ganger er det ikke så lett å forhindre at sykdommen sprer seg.

Opioidepidemien

Når folk har sterke smerter, gir legene dem medisiner for å hjelpe. Denne medisinen er også kjent som opioider. Noen liker å ta dem selv om de ikke er syke eller har sterke smerter, fordi de demper negative følelser i en kort periode. Uten at legen gir råd om hvor mye man skal ta av medisinen, tar folk mer av den enn de burde, eller de tar den oftere enn de burde Det kan føre til at man ikke klarer å slutte å ta det lenger, selv om man kanskje ønsker det. Det kalles avhengighet. Å ta for mye opioider kan ta livet av folk. I USA har mange mennesker dette problemet, og det er derfor situasjonen der kalles en opioidepidemi. I 2023 døde 300 mennesker daglig i USA på grunn av at de tok for mye av disse opioidene.

Hvilke to påstander er sanne?

• Opioidepidemien oppstår fordi folk ikke vasker hendene ofte nok.

• ✓ Det kalles en epidemi fordi den rammer så mange mennesker.

• Opioider kan drepe når man tar for mye av dem.

Når dere diskuterer de riktige svarene: Dette temaet skiller seg fra de andre sykdommene du har lest om til nå, fordi det ikke er en sykdom som spres ved å ha kontakt med en annen syk person, skittent vann eller mygg. Men hvis man er avhengig av stoffer som opioider, regnes det fortsatt som en sykdom. Hjernen fungerer nemlig ikke lenger på samme måte som hos en frisk person. Folk fortsetter å bruke opioider selv om de vet at det har en dårlig effekt på kroppen deres. Sykdommen gjør det vanskelig for dem å slutte.

Psykisk helse

Helse og velvære handler ikke bare om kroppen, men også om sinnet. Psykisk helse handler om hvordan en person tenker, føler og handler. Alle føler seg sinte, triste, bekymrede eller lei seg fra tid til annen. Dette er ikke noe uvanlig. Selvfølgelig kan man føle seg trist, for eksempel hvis besteforeldrene blir behandlet på sykehus eller dør. Men hvis disse følelsene varer over lang tid, kan det være et tegn på dårlig psykisk helse. For eksempel hvis man alltid føler seg nedfor eller ikke får sove lenger. Mange ulike ting kan forårsake eller bidra til psykiske helseproblemer, som å bli mobbet, føle seg ensom eller at ingen forstår deg. Den gode nyheten er at du kan hjelpe deg selv og andre med å forebygge dårlig psykisk helse. Hvis du gjør ting du liker, treffer venner og har positive relasjoner til andre, vil du selv føle deg vel og få andre til å føle seg inkludert og ha det bedre. Og hvis man ikke klarer å bli oppmuntret over lengre tid, finnes det også fagfolk som kan hjelpe deg. Å søke hjelp er ikke noe å skamme seg over.

Hva kan føre til dårlig psykisk helse?

• ✓ Mobbing av andre.

• Besøke besteforeldrene dine.

• Tilbringe tid sammen med vennene dine.

Når du diskuterer det riktige svaret, kan du referere til den tidligere diskusjonen om impulsspørsmålet ovenfor („Husker du en situasjon der du har vært der for noen og kanskje fått dem til å føle seg bedre?“) for å vise at de allerede kjenner til strategier for å forebygge dårlig psykisk helse.

I tillegg til å snakke med elevene om forebygging av sykdommer, kan du også utvide diskusjonen til å fokusere mer på individuell påvirkning og hvordan sykdommer håndteres ulikt. Du kan bruke eksemplene nedenfor eller legge til nye:

• Hvordan tror du en sykdom påvirker livet ditt? Tenk på ulike sykdommer (i kropp, sinn og hjerte/sjel) og også på ulike grupper av mennesker.

• Tror du det er forskjeller i hvordan man håndterer en sykdom? Hvilke kan det være?

• Hva kan man gjøre på individuelt og politisk nivå for å håndtere sykdom?

• Hvorfor tror du det er ulikheter i tilgangen til helsetjenester i verden?

For å ta hensyn til den lokale konteksten kan du også la elevene gjøre en (nett)undersøkelse og diskutere svarene deres på spørsmålet om hva som er de vanligste sykdommene i Norge, og hvilke tiltak som kan iverksettes for å forebygge dem, spesielt smittsomme sykdommer.

DUSJ AV TAKKNEMLIGHET

Følgende øvelse fokuserer på psykisk helse: Komplimenter hverandre for å styrke gruppedynamikken.

Du kan gjøre denne øvelsen skriftlig eller muntlig. Snakk først om hva et kompliment er. Forbered lapper med navn på alle elevene dine. La hver elev trekke en lapp i blinde.

Del ut små kort der hver elev kan skrive ned sitt eget navn, navnet på personen de trakk i lappen og et kompliment (selvfølgelig positivt) de gjerne vil gi vedkommende. Du kan la elevene bruke malen fra elevenes arbeidsbok.

Spør elevene hvordan det føles å motta og lese kortene deres.

Hvis en elev ikke skrev ned noe eller skrev ned noe grusomt, snakk om det med klassen din:

• Hvorfor er det problematisk?

• Hvordan får det noen til å føle seg?

• Hva betyr det for noens psykiske helse?

Du kan også snakke om hvordan psykisk helse oppfattes annerledes:

• Tror du det er forskjell på hvordan vi oppfatter psykisk lidelse i motsetning til en fysisk lidelse? Hvorfor er det det?

• Tror du det er forskjeller mellom aldersgrupper, kulturer og samfunn?

HYGIENE OG KJØNN

Denne aktivteten fokuserer på om det er forskjell på god helse og hygiene avhengig av kjønn.

For det første anbefaler vi å involvere hele klassen i samtalen. Snakk med elevene om viktigheten av hygiene. Vi foreslår å starte med et konkret eksempel – i dette tilfellet menstruasjonshygiene. Temaet kan utvides etter hvert. Se ordlisten som en del av undervisningsenheten for forklaringer på kjønn, genus og kjønnsidentitet, samt informasjonsteksten om menstruasjon som også ligger i elevens arbeidsbok. Hvis mulig kan du bruke en grafikk som viser eggstokkene. Du kan også ta med for eksempel bind, tamponger eller en menstruasjonskopp for å gjøre den mer levende.

Del ut arbeidsarket "HYGIENE OG KJØNN" fra elevens arbeidsbok. La dem lese informasjonsteksten og svare på de foreslåtte spørsmålene (sammen).

Du kan starte en samtale i klassen ved å bruke følgende spørsmål:

• Hvorfor tror du hygiene produkter for menstruasjon er nødvendige?

• Hvorfor er det vanskelig å få tak i menstruasjonshygieneprodukter selv i dag? Ta en titt på andre regioner eller land også.

• Hvorfor er det viktig å snakke om dette uansett kjønn?

• Hvordan kunne dere støtte hverandre, f.eks. når noen har menstruasjon og etterlater flekker på klærne deres?
  

Nå, som elevene dine er klar over et konkret eksempel på viktigheten av hygiene, foreslår vi å diskutere videre. Elevene kan også skrive ned svarene sine på arbeidsarket først og deretter diskutere i fellesskap.

• Hvorfor tror du hygiene er viktig for helsen?

• Tror du ulike kjønn har ulik hygiene?

• Tror du det er globale forskjeller i tilgang til hygiene (og rene sanitæranlegg)?

• Hvordan tror du disse forskjellene påvirker livene til menneskene?

HVORDAN REKLAME PÅVIRKER HELSEN DIN

Denne aktiviteten hjelper elevene med å forstå hvordan reklame påvirker valgene deres, ofte ved å fremme usunne produkter på en fristende måte. Ved å analysere ekte reklamer og lage sine egne for et sunt produkt, vil elevene utvikle en kritisk forståelse av markedsføringstaktikker og deres innvirkning på helse.

Selv om noen land som Norge og Sverige forbød reklame rettet mot små barn, tillater de fleste europeiske land fortsatt slik reklame. Ofte er reklame for usunne produkter eller aktiviteter (for eksempel godteri, energidrikker og videospill) rettet mot unge mennesker. Denne øvelsen viser en alternativ og lar elevene lage annonser for sunne produkter.

Start med å spørre elevene om deres siste erfaringer med annonsering rettet mot dem og/eller vise et aktuelt eksempel. Vi anbefaler å bruke en annonse om noe elevene er opptatt av. Alternativ kan du se etter noe som ofte er avbildet med sterk, kraftig design, f.eks. energidrikker eller elektronikk ved bruk av dyr og/eller (ekstrem) sport. Elevene former grupper og reflekterer om hva de ser i annonsen. Få dem til å spørre om det avbildede produktet/aktiviteten virkelig bidrar til helsen deres. (Hvis energidrikken blir brukt som eksempel, kan det opplyses om ingrediensene, spesielt den høye dosen av sukker).

Du kan også snakke om hva forskjellen kan være når noe blir promotert av kjente og populære mennesker – kan det få deg til å ønske noe enda mer? Knytter du produktet til egenskaper ved den populære personen, deres livsstil eller noe lignende?

Etter elevene er ferdige med diskusjonen, går de videre med oppgaven om å lage en annonse (plakat) for noe sunt! Du kan bruke malen i arbeidsboken. Avhengig av skolens utstyr kan plakatene enten males/tegnes, lages med papir, lim og saks eller lages digitalt (kanskje ved bruk av AI). Be elevgruppene om å lage annonsen på en måte som de selv kan bli adressert på.

Hvis du ønsker å diskutere rollen til annonsering videre, kan du ta en titt på undervisningsenhet for SDG 12 om ansvarlig produksjon og forbruk.

ULIKE GRUPPERS SÅRBARHET

Denne øvelsen tar sikte på å forstå hvorfor noen mennesker kan være mer sårbare for helseproblemer enn andre og hvilke egenskaper som fører til en høyere sårbarhet (f.eks. begrenset tilgang til helsetjenester for marginaliserte grupper).

Del 1: Identifisere farlige situasjoner

1. Idémyldring

Be elevene tenke på situasjoner der en persons helse kan være i fare. Du kan veilede dem med spørsmål som:

• Er det ekstreme værforhold som kan være farlige?

• Hvilke hindringer i hverdagen kan forårsake skade?

Hvis nødvendig, gi eksempler:

• En veldig varm dag i en by uten skyggefulle områder.

• Trapper uten rekkverk, dårlig belysning eller våte blader.

• Eksponering for et smittsomt virus.

• En smal, trafikkert vei uten sykkelfelt.

• Å miste hjemmet sitt.

2. Diskusjon

Samle svarene på tavlen. Diskuter i fellesskap eller i små grupper, og spør:

• Hvorfor er denne situasjonen farlig?

• For hvem er denne situasjonen spesielt farlig, og hvorfor?

• Hva må endres for å gjøre situasjonen mindre farlig? Hvem kan hjelpe/trenger å gjøre noe?

3. Forståelse av sårbarhetsfaktorer

Presenter viktige faktorer som bidrar til sårbarhet:

• Biologisk: Alder, genetikk og eksisterende helsetilstander.

• Økonomisk: Inntektsnivå, sysselsettingsstatus og boligstabilitet.

• Miljømessige: Levekår, eksponering for forurensning, tilgang til rent vann og sunn mat.

• Sosialt: Tilgang til helsetjenester, utdanning og sosial støtte.

Det er også mulighet å kategorisere påvirkningsfaktorene annerledes, for eksempel:

• Personlige faktorer, som enten kan påvirkes (f.eks. kondisjonsnivå, ta forholdsregler som bruk av hjelm mens du sykler) eller ikke (f.eks. alder).

• Ytre faktorer som miljø (f.eks. ulikt ekstremvær i forskjellige områder), samfunn (f.eks. strukturell rasisme, dyktighet) ettersom andre mennesker kan ha fordommer mot noen på grunn av deres utseende og behandle dem med mindre respekt/annerledes og/eller infrastruktur (f.eks. tilgang) til medisinske behandlinger, parker og skyggefulle områder).

• Maktstrukturer: Hvem er muligens i stand til og/eller ansvarlig for å hjelpe (f.eks. kan enkeltpersoner utføre førstehjelp eller ringe etter hjelp, mens bare kollektiver kan bygge en ny park eller sykehus).

Oppfordre elevene til å knytte disse faktorene til situasjonene de har diskutert.

For eksempel:
En veldig varm dag uten mulighet til å hvile og alder: En eldre person eller en baby vil være mer påvirket, og dermed mer sårbar for den situasjonen enn en 20 åring. Men hvis den 20 år gamle personen konstant er utsatt for forurensning (f.eks. dårlig luftkvalitet) og ikke har tilgang til rent drikkevann, kan kroppen og immunforsvaret allerede være svekket og dermed også hardt påvirket av den varme dagen.

Del 2: Utforsk sårbarhet gjennom rollespill

1. Bruk rollekort

Del ut eksempelkortene " ULIKE GRUPPERS SÅRBARHET" fra elevens arbeidsbok. Hvert kort representerer en fiktiv person med unike egenskaper (f.eks. økonomisk status, helsetilstand, bosituasjon).

2. Gruppeaktivitet

1. Gi hver gruppe en farlig situasjon fra del 1.

2. Hver gruppe diskuterer hvordan deres karakter ville blitt påvirket av situasjonen.

3. Bruk veiledende spørsmål:

   • Er personen sterkt eller svakt påvirket? Hva er årsaken?

   • Hvilke utfordringer står de overfor når de skal få hjelp?

   • Hvilke faktorer (sosiale, økonomiske, biologiske, miljømessige) bidrar til sårbarheten deres?

3. Refleksjon

Be gruppene dele det de har funnet ut med klassen.

Legg vekt på at det ofte er flere faktorer som til sammen gjør en person mer sårbar.

Å VÆRE SUNN DER DU BOR

Aktiviteten oppfordrer elevene til å utforske hvordan byen eller nabolaget deres bidrar til helse og livskvalitet, og til å foreslå forbedringer. Ved å analysere tilgangen til helsetjenester, grøntområder, transport og sunn mat vil elevene utvikle en dypere forståelse av hvordan lokalsamfunn påvirker helsen.

Trinn 1: Vurdere stedets helsemiljø

Gi elevene et kart over stedet deres, eller la dem tegne et selv. La elevene identifisere viktige steder som sykehus, legekontorer, parker, idrettsanlegg, dagligvarebutikker og boligområder.

Deretter kan dere ha en veiledet diskusjon. Mulige spørsmål:

• Hvor lett er det å få tilgang til helsetjenester? (Hvor ligger sykehus og legekontorer? Er det lett å få en time?)

• Finnes det grønne områder og steder for avslapning?

• Hvilke muligheter for sport og rekreasjon finnes utenfor skolen?

• Hvilken type mat er tilgjengelig, og hvor kan folk kjøpe fersk, sunn mat?

• Hvor lett er det å bevege seg rundt? Er det noen som er ekskludert fra visse områder eller aktiviteter?

Trinn 2: Skap et sunnere lokalsamfunn

Be elevene forestille seg forbedringer som ville gjøre stedet deres sunnere. La dem markere eller tegne tillegg på kartene sine, for eksempel:

• Flere parker og idrettsområder.

• Sikrere sykkelveier og fortau.

• Bedre tilgang til helsetjenester.

• Mer prisgunstige og næringsrike matalternativer.

• Hva er eventueller hindringer? Hvofor er det slik? Kan man overkomme hindringene?

Be elevene presentere ideene sine og forklare hvorfor disse endringene ville forbedre folkehelsen. Oppmuntre dem til å tenke på realistiske løsninger og hvem i lokalsamfunnet som kan bidra til å realisere dem.

GJØR ENDRING

Denne øvelsen fokuserer på hva elevene kan gjøre for å forbedre sin egen helse og livskvalitet, samt andres. De kan skrive ned ideene sine, tegne dem eller lage en collage.

For dette, del klassen inn i grupper og del ut arbeidsarket "GJØR ENDRING" fra elevens arbeidsbok.

La dem komme med ideer til tiltak basert på forskjellige faktorer, som disse:

• Tiltak som fremmer egen helse og livskvalitet.

• Tiltak som forbedrer eller holder andres helse og livskvalitet stabil.

• Ting vi kan endre på skolen/hjemme eller et annet sted vi tilbringer mye tid, for å forbedre vår helse og livskvalitet der.

• Ting vi ønsker å endre når det gjelder tilgang til helsetjenester, og hvordan vi konkret kan få det til.

• Sårbare grupper og hva som kan gjøres for å hjelpe dem.

Be elevene dine begrunne svarene sine. Du kan også samle svarene på plakater som kan vises i klasserommet eller andre steder på skolen. Elevene kan designe plakatene videre, og du kan knytte det til det de tidligere har lært om påvirkning av reklame: Hvordan kan de gjøre plakatene sine så interessante som mulig for å motivere andre til å bli med på deres handlinger for bedre helse og livskvalitet?