Bærekraftsmål 02: Utrydde sult

Lærerveiledningen

Lærerveiledningen gir lærere en strukturert, men fleksibel ramme, som inneholder bakgrunnsinformasjon, praktiske eksempler og undervisningsstrategier. Alle oppgavene kan gjøres uten å ha spesifikke forkunnskaper om temaet. Oppgavene bygger på hverandre, men kan også gjennomføres uavhengig av hverandre, og hver for seg. Selvfølgelig kan du gjøre tilpasninger etter behov. Den modulbaserte strukturen åpner for ulike måter å integrere det på - aktiviteter kan undervises i rekkefølge eller hver for seg, avhengig av tidsbegrensninger og elevenes forkunnskaper.

Læringsverden passer godt for undervisning i og på tvers av fag, eller i prosjektbasert læring. Ressursen kan også brukes i ikke formell opplæring som miljøgrupper og klubber.

Historien

Se sammen med elevene dine den korte og faktabaserte historien om bærekraftsmål 2. Hvis det er ord som er uklare, kan elevene bli bedt om å skrive ned ukjente ord og spørsmål for å bli avklart i etterkant. Elevspørsmål kan også skape muligheter for videre utforskning.

Ta en ny titt på historien og bruk pauseknappen på spilleren for å stille refleksjonspørsmål. Bruk de interaktive oppgavene som er innebygd i historien. De tre oppgavetypene: letelek, spørsmål og quiz - lar deg diskutere innholdet, utvide forståelsen og utdype kunnskapen om bærekraftsmål 2.

Elevens arbeidsbok

Etter å ha sett historien, kan du styrke læringsutbyttet ved å bruke "elevens arbeidsbok". Under fanen «Læringsenhet» vil du finne bakgrunnsinformasjon, didaktiske refleksjoner og forklaringer til alle oppgavene tilhørende Læringsverden bærekraftsmål 2.

UTFORSK HISTORIEN

Dette er en oppsummeringsaktivitet som hjelper elevene å knytte det de har lært til innholdet i historien. Gjennom diskusjon og refleksjon vil de gjenbesøke viktige temaer, styrke sin forståelse og utforske virkelige anvendelser av historiens budskap.

Økt 1:

Se den korte, faktabaserte bærekraftsmål 2 historien med elevene dine. Ha en innledende diskusjon og løs de integrerte interaktive oppgavene.

Før du ser historien for første gang, gi elevene en lyttoppgave: "Hva lærer du i tavlehistorien?" Muligens med tillegg: "Husk minst tre ting."

Deretter, be elevene beskrive historien ved å stille følgende spørsmål:

• Hva handlet historien om?

• Hva synes du var interessant, hvorfor?

• Hvorfor er det viktig at ingen lider av sult?

Økt 2:

Arbeid (videre) med arbeidsarkene.

Del ut arbeidsarkene "UTFORSK HISTORIEN" fra elevens arbeidsbok for å engasjere elevene i innholdet i bærekraftsmål 2 historien.

GLOBAL SULT

Denne aktiviteten hjelper elevene å forstå hvilke land som er mest berørt av sult og hvorfor.

Trinn 1: Introduksjonsark

Start med arbeidsarket "GLOBAL SULT" for å introdusere elevene til temaet. Det vil hjelpe dem å forstå hvorfor sult må sees på fra et globalt perspektiv og hvorfor det er et problem.

Trinn 2: Forskningsoppgave

Hvilke land er spesielt berørt av sult? Elevene vil utforske årsakene, virkningene og de unike egenskapene til land som er mest berørt av sult, ved å bruke Global Hunger Index som ressurs.

Du kan finne den nåværende Global Hunger Index online: www.globalhungerindex.org. Indeksen fremhever de mest berørte landene i oransje. I 2024 var disse landene Tsjad, Burundi, Sør-Sudan, Madagaskar, Somalia og Jemen.

Global Hunger Index 2024

Del klassen inn i små grupper og tildel hver gruppe et av de mest berørte landene. Elevene vil forske på det tildelte landet og hvordan det er berørt av sult.

La elevene bruke forskningsmalen i elevens arbeidsbok for å veilede dem i innsamling av informasjon.

Trinn 3: Presentasjonsprosjekt

Hver gruppe vil lage en presentasjon om sitt tildelte land, med fokus på:

• Virkningen av sult: Hvordan påvirker sult folks daglige liv? Hvilke utfordringer står de overfor?

• Landets kjennetegn: Hva er unikt med dette landet? (f.eks. historie, kjente steder, miljø)

PLANETENS HELSEDIETT

Aktiviteten hjelper elevene med å forstå konseptet med planetens helsediett ved å analysere ulike matvarer og sortere dem etter hvor mye de påvirker miljøet, spesielt med tanke på karbonavtrykk. Elevene vil lære hvordan forskjellige matvarer påvirker miljøet, spesielt når det gjelder CO₂-utslipp. I tillegg lager de to retter de ønsker å spise: én med høyt og én med lavt karbonavtrykk. Dette kan også gjøres som lekser og presenteres i klassen senere. Målet med øvelsen er å bygge på det elevene har lært om hvordan matvalg påvirker miljøet, øke bevisstheten deres og styrke deres mulighet til å ta ansvarlige valg. Ved å lage to oppskrifter vil elevene lære å ta matvalg som er bra både for dem selv og for planeten, som bidrar til å forbedre ernæringen for alle og bekjempe sult.

Planetens helsediett er en matplan basert på forskning, utviklet av EAT-Lancet-kommisjonen i 2019, som tar sikte på å støtte både menneskers og planetens helse. Den tar for seg hvordan vi kan gi 10 milliarder mennesker et sunt kosthold innenfor planetens grenser. Viktige aspekter inkluderer å spise mest planter og færre animalske produkter, noe som har helsemessige fordeler og er bra for planeten.

For å introdusere aktiviteten, diskuter eller forklar begrepet planetens helsediett er, hva den er ment å oppnå, og hvordan den bidrar til en sunnere planet og matsikkerhet. Forklar hvordan matproduksjon, klimaendringer og sult henger sammen. Det er viktig å forstå at før en matvare når butikkhyllene, går den gjennom flere stadier som alle bidrar til CO₂-utslipp. Spør elevene hvilke stadier de kan komme på, og hvordan disse kan føre til utslipp av CO₂-utslipp.

Mulig svar:

• Dyrking: Mat må dyrkes, oppdrettes eller høstes, noe som krever energi til jordbruk, vanning gjødsel og plantevernmidler, som alle kan slippe ut klimagasser.

• Bearbeiding: Bearbeiding innebærer ofte fabrikker, energibruk og transport.

• Emballasje: Emballasje innebærer ytterligere materialer, fabrikker, energibruk og transport.

• Distribusjon/Transport: Mat sendes fra produksjonsstedet til butikken, som kan innebære lange reiser med kjøretøy, skip eller fly, noe som øker karbonavtrykket.

Del ut arbeidsarket "PLANETENS HELSEDIETT" fra elevens arbeidsbok. En liste over matvarer er tilgjengelig, og elevene skal jobbe i par eller individuelt for å sortere matvarer etter deres karbonavtrykk. De kan bruke internett for å finne informasjon om karbonavtrykkene hvis de har tilgang. Du kan alternativt lage og bruke en liste med matvarer fra din region.

Løsning: Nedenfor finner du karbonavtrykket til matvarer oppført på kortene. Med mindre annet er spesifisert, menes gjennomsnittsproduktet.

Liten kurv (opptil 1 kg CO₂/kg)

• Lokaldyrkede epler i sesong: 0.3 kg CO₂/kg

• Tomater dyrket lokalt i sesong: 0.3 kg CO₂/kg

• Ferske grønnsaker: 0.2 kg CO₂/kg

• Brød: 0.6 kg CO₂/kg

• Pasta: 0.7 kg CO₂/kg

• Havremelk: 0.3 kg CO₂/kg

• Ananas (transportert): 0.6 kg CO₂/kg

• Tofu: 1.0 kg CO₂/kg

Middels kurv (1.1 - 5.0 kg CO₂/kg)

• Økologisk melk: 1.7 kg CO₂/kg

• Tomater dyrket i lokalt drivhus utenfor sesong: 2.9 kg CO₂/kg

• Egg: 3.0 kg CO₂/kg

• 3.1 kg CO₂/kg

• Melkesjokolade: 4.1 kg CO₂/kg

Stor kurv (5.1 – 15 kg CO₂/kg)

• Ost: 6.0 kg CO₂/kg

• Smør: 9.0 kg CO₂/kg

• Frosne reker: 12.5 kg CO₂/kg

• Storfe: 13.6 kg CO₂/kg

• Ananas sendt med fly: 15 kg CO₂/kg

For å fullføre oppgaven, diskuter hvilke aspekter som er viktige å vurdere, når det gjelder matvalg som støtter beskyttelsen av planeten. Du kan oppsummere alle viktige aspekter på tavlen. Disse kan inkludere:

• Plantebasert eller animalsk kosthold

• Sesongvare

• Opprinnelse

• Bearbeiding

• Transport

• Lagring

• Emballasje

For å utvide perspektivet kan du spørre om andre miljøavtrykk som er knyttet til matproduksjon, som vann- og arealbruk. Elevene kan diskutere om fordelingen av matvarene på kortene ville være lik når man anvender vann- eller arealbruk.

Spør elevene dine hvordan et lavt karbonavtrykk i en persons kosthold forbedrer ernæringen for alle og bidra til å bekjempe sult.

MATSVINN

Elevene lager slagord for deformerte frukter og grønnsaker. Dette er en kreativ og engasjerende måte å hjelpe dem med å utfordre (skjønnhets)standardene og revurdere ideen om at mat må se perfekt ut for å være verdifull eller nyttig. Aktiviteten fremmer et mer inkluderende og realistisk syn på mat, der ernæring verdsettes høyere enn utseende. Elevene kan også innse hvor mye avling som går tapt før den når deres tallerkener, og dette gir en mulighet til å diskutere de miljømessige konsekvensene av matsvinn, som unødvendig bruk av vann, energi og landareal.

Cirka 20 % av frukt og grønnsaker blir kastet på grunn av utseendet, som uvanlige former, flekker eller uventede farger, til tross for at de inneholder mye næringsstoffer. Elevene kan være uvant med å kjøpe eller spise deformerte grønnsaker og frukt, fordi de sjelden ser dem i butikken. Tenk deg om denne maten ikke ble kastet som søppel. Kunne det ha vært en løsning for å gjøre næringsrik mat tilgjengelig for flere mennesker i nød?

Del ut arbeidsarket "MATSVINN" fra elevens arbeidsbok. Du kan enten bruke bildene i arbeidsboken eller velge bilder som bedre gjenspeiler variasjonen av produkter i din region. Elevene kan jobbe i grupper eller individuelt.

Denne øvelsen kan også brukes til å diskutere andre aspekter ved matsvinn. Mulige spørsmål å vurdere inkluderer:

• Hva er andre årsaker til matsvinn enn utseendet?

• Hva kan vi gjøre for å unngå matsvinn?

• Hvilken rolle kan matsvinn ha i bekjempelsen av sult?

GJØR TILTAK

Elevene oppfordres til å tenke kritisk på hvordan de kan bidra til sunnere og billig mat på skolen. De vil utvikle og foreslå konkrete løsninger som gjør næringsrik og rimelig mat tilgjengelig for alle elever, basert på deres kunnskap om bærekraftige og sunne spisevaner.

For å starte aktiviteten, be elevene reflektere over de nåværende matalternativene på skolen. Hvilken type mat er tilgjengelig? Er den sunn, og hvordan kan den bli sunnere? Er den bærekraftig? Er den rimelig? Hva vet vi om hvor maten kommer fra? Bruk gjerne maten som serveres på SFO eller som lages i Mat og helse-timene.

Trinn 1: Idémyldring

Del elevene inn i små grupper på 3-4 for å brainstorme løsninger for å øke tilgangen til sunn, bærekraftig og rimelig mat på skolen. Noter forslagene på tavlen. Veiledende spørsmål kan inkludere:

• Hvordan kan vi få tak i bærekraftig og sunn mat på skolen?

• Hvordan kan vi gjøre sunn mat billigere?

• Hvilke ressurser trenger vi for å gjennomføre ideen?

• Hvordan vil denne løsningen fremme bærekraft?

• Hvem bør være involvert i gjennomføringen av ideen?

• Kan vi samarbeide med nåværende eller nye matleverandører for å tilby denne typen mat på skolen?

Del ut arbeidsarket "GJØR TILTAK" fra elevens arbeidsbok. Hver gruppe kan bruke disse arkene til å planlegge sine tiltak.

Trinn 2: Handlingsplan

Diskuter listen på tavlen med tanke på om de er gjennomførbare og effektive.Hvis de er effektive, men ikke gjennomførbare, finnes det måter å gjøre disse ideene mer gjennomførbare?

Hver gruppe velger deretter en idé og utvikler en handlingsplan for å realisere den. I denne planen vurderer de, veiledet av arbeidsarket:

• Mål: Hva er målet? Hvilke resultater ønsker vi å oppnå, og hvem er ansvarlig for dem?

• Trinn: Hvilke skritt må vi ta?

• Ressurser: Er det noen ressurser vi trenger?

• Tidslinje: Hvor lang tid tar det å nå målet, og trenger vi milepæler eller tidsfrister?

• Interessenter: Hvem må involveres?

I neste steg kan handlingsplanene presenteres. Oppfordre elevene til å stille spørsmål, gi tilbakemeldinger og tenke over ideene på nyttr.

Trinn 3: Implementering

Er det en idé dere ønsker å realisere som klasse, eller er det flere ideer som er gjennomførbare? Tilby å sette av tid med jevne mellomrom for å følge opp prosjektets fremdrift og gi støtte under gjennomføringen.