Bærekraftsmål 10: Mindre Ulikhet

Lærerveiledningen

Lærerveiledningen gir lærere en strukturert, men fleksibel ramme, som inneholder bakgrunnsinformasjon, praktiske eksempler og undervisningsstrategier. Alle oppgavene kan gjøres uten å ha spesifikke forkunnskaper om temaet. Oppgavene bygger på hverandre, men kan også gjennomføres uavhengig av hverandre, og hver for seg. Selvfølgelig kan du gjøre tilpasninger etter behov. Den modulbaserte strukturen åpner for ulike måter å integrere det på - aktiviteter kan undervises i rekkefølge eller hver for seg, avhengig av tidsbegrensninger og elevenes forkunnskaper.

Læringsverden passer godt for undervisning i og på tvers av fag, eller i prosjektbasert læring. Ressursen kan også brukes i ikke formell opplæring som miljøgrupper og klubber.

Historien

Se sammen med elevene dine den korte og faktabaserte historien om bærekraftsmål 10. Hvis det er ord som er uklare, kan elevene bli bedt om å skrive ned ukjente ord og spørsmål for å bli avklart i etterkant. Elevspørsmål kan også skape muligheter for videre utforskning.

Ta en ny titt på historien og bruk pauseknappen på spilleren for å stille refleksjonspørsmål. Bruk de interaktive oppgavene som er innebygd i historien. De tre oppgavetypene: letelek, spørsmål og quiz - lar deg diskutere innholdet, utvide forståelsen og utdype kunnskapen om bærekraftsmål 10.

Elevens arbeidsbok

Etter å ha sett historien, kan du styrke læringsutbyttet ved å bruke "elevens arbeidsbok". Under fanen «Læringsenhet» vil du finne bakgrunnsinformasjon, didaktiske refleksjoner og forklaringer til alle oppgavene tilhørende Læringsverden bærekraftsmål 10.

UTFORSK HISTORIEN

Dette er en oppsummeringsaktivitet som hjelper elevene å knytte det de har lært til innholdet i historien. Gjennom diskusjon og refleksjon vil de gjenbesøke viktige temaer, styrke sin forståelse og utforske virkelige anvendelser av historiens budskap.

Økt 1:

Se den korte, faktabaserte bærekraftsmål 10 historien med elevene dine. Ha en innledende diskusjon og løs de integrerte interaktive oppgavene.

Før du ser historien for første gang, gi elevene en lyttoppgave: "Hva lærer du i historien?" Muligens med tillegg: "Husk minst tre ting."

Deretter, be elevene beskrive historien ved å stille følgende spørsmål:

• Hva handlet historien om?

• Hva synes du var interessant, hvorfor?

• Hvorfor er det viktig å redusere ulikheter overalt?

Økt 2:

Arbeid (videre) med arbeidsarkene.

Del ut arbeidsarkene "UTFORSK HISTORIEN" fra elevens arbeidsbok for å engasjere elevene i innholdet i bærekraftsmål 10 historien.

HVA BETYR DISKRIMINERING?

Denne aktiviteten hjelper elevene med å forstå hva diskriminering er, ved å utforske eksempler og diskutere når ulik behandling er urettferdig. Den introduserer også ideen om at å behandle alle likt ikke alltid betyr at de behandles rettferdig.

Hva er diskriminering?
Diskriminering skjer når noen (A) behandler en annen person eller gruppe (B) urettferdig sammenlignet med andre (C) på grunn av en bestemt egenskap (X). Denne egenskapen kan være ekte eller bare noe A tror. Eksempler på diskriminering kan være basert på kjønn, hudfarge, funksjonsnedsettelse eller religion.

Del 1: Gjenkjenne diskriminering

Elevene skal undersøke ulike måter diskriminering kan skje på ved å bruke to sett med kort:

• Egenskap/eiendom (X) (f.eks. kjønn, alder, funksjonsnedsettelse)

• Kontekst (Y) (f.eks. bli med i en klubb, få en jobb, gå på skole)

Velg om elevene skal jobbe individuelt eller i grupper.

Del ut arbeidsarket "HVA BETYR DISKRIMINERING?"

• Hver elev eller gruppe trekker et kort fra egenskapsbunken (X). Og det er også maler for å legge til flere egenskaper om ønskelig.

• Du kan også legge til en bunke med kontekstkort (Y) for å gi mer inspirasjon. Disse finnes etter instruksjonen, med maler for å legge til egne scenarier. Når de har navngitt A, B og C og trukket et kort fra X-bunken, kan de trekke et kort fra Y-bunken.

• Diskuter i klassen: Viser scenariene diskriminering? Hvorfor eller hvoror ikke?

Del 2: Flere former for diskriminering

Nå skal elevene utforske hvordan noen kan oppleve flere typer diskriminering samtidig. Be dem kombinere scenarier fra Del 1 for å vise overlappende diskriminering, eller la dem lage nye eksempler.

Del 3: Rettferdig vs. Likebehandling}

For å illustrere forskjellen mellom å behandle alle likt og å behandle dem rettferdig, bruk denne historien:

Historie:
Sara, en håndverkslærer, gir alle elevene lik monteringsanvisning med bilder for å bygge et fuglehus. Noen elever sliter fordi de trenger skriftlige instruksjoner. Hun forstår ikke hvorfor, siden hun har gitt alle det samme.

Spør elevene:

• Hva tror du problemet er?

• Er det alltid rettferdig å behandle alle likt?

• Hva kunne Sara ha gjort bedre neste gang? (F.eks. spørre elevene hva de trenger før de starter.)

Forklar at rettferdighet betyr å ta hensyn til ulike behov. Å tilpasse undervisningen med for eksempel ekstra støtte er ikke urettferdig. Det hjelper med å skape like muligheter. Dette henger sammen med at inkludering bidrar til å redusere ulikhet.

LAG EN TEGNESERIE

I denne aktiviteten skal elevene lage en tegneserie som forteller en historie om noen som ikke har like muligheter til å delta i noe, og hvordan denne situasjonen kan løses. Målet er å få elevene til å tenke på hvordan samfunnet kan bli mer rettferdig for alle.

Del ut arbeidsarket "LAG EN TEGNESERIE" fra elevens arbeidsbok.

Arranger en utstilling i klassen etterpå, hvor elevene kan se på hverandres tegneserier og historier. Velg gjerne noen eksempler og diskuter i fellesskap hvordan man kan gjøre situasjonene enda mer rettferdige. Idemyldre sammen om flere tiltak for å redusere ulikhet.

HVA BETYR INKLUDERING?

Denne aktiviteten hjelper elevene å forstå hvordan mennesker med ulike bakgrunner, for eksempel forskjellige religiøse overbevisninger, kan leve sammen. Elevene utforsker hva inkludering betyr og hvorfor det er den mest rettferdige og respektfulle måten å leve og arbeide sammen på.

Del 1: Ulike måter å leve sammen på

Del ut arbeidsarket "HVA BETYR INKLUDERING?" Arbeidsarket inneholder fire bilder med ulike symboler og en tabell med disse symbolene, men uten forklaringer.

1. Fortell elevene at historien de skal høre handler om fire grupper mennesker og hvordan de samhandler.: Hver gruppe er representert av et symbol:

   • Sirkler = Katolikker

   • Firkanter = Protestanter

   • Trekanter = Ateister

   • Kors = Muslimer

   • Ringer = Jøder

   • Femkanter = Hinduer

2. Les historien. Be elevene følge nøye med og tenke over hvordan de ulike personene i historien føler/tenker om de nye naboene sine. Ta gjerne pauser underveis og diskuter hvilket bilde som best representerer situasjonen i historien.

   Historien:

   Det var en gang en liten by der folk levde fredelig sammen. De som bodde der, var enten katolikker, protestanter eller ateister (det betyr at de ikke tror på noen gud). Alle brukte de samme skolene og samfunnssenteret. Selv om katolske og protestantiske kirker så litt forskjellige ut, brydde ingen seg om det. Ateistene lot de andre be og følge sine tradisjoner, så lenge de selv ikke måtte delta, for eksempel ved å spise fisk på langfredag.

   En dag fikk innbyggerne i byen nye naboer. Jøder, muslimer og hinduer begynte å flytte inn i nabolaget. Snart hørte folk rykter om at flere var på vei. Noen ble glade, mens andre ble usikre. Derfor bestemte de seg for å møtes og snakke om hva de syntes om forandringen.

   På møtet hadde folk forskjellige meninger:
   Den første taleren sa: "Jeg synes ikke disse nye menneskene skal bo her. De kan finne et sted i nærheten, men de skal ikke få gå på skolene våre eller bruke samfunnssenteret. Det er for oss som alltid har bodd her, ikke for fremmede."

   Den andre taleren sa: "Jeg er enig, men vi bør gjøre enda mer. Disse menneskene har rare vaner! Jeg har hørt at jøder og muslimer ikke spiser svinekjøtt, og at hinduer ikke spiser storfekjøtt. Hvordan skal vi ha grillfest sammen da? De burde få sine egne byer, skoler og samfunnssentre, så alt forblir som før her."

   Den tredje taleren sa: "Men jeg spiser heller ikke svinekjøtt eller storfekjøtt, og jeg koser meg fortsatt på grillfesten hvert år! Jeg kjenner noen jøder, og jeg vil gjerne ha dem som naboer. Barna deres leker allerede med barna mine, så hvorfor skulle de ikke gå på samme skole? Muslimene kan også bruke skolene våre, men kanskje ha sitt eget samfunnssenter. Og siden hinduene har en annen tro enn oss, kan de ha sine egne skoler og samfunnssentre. Da slipper noen å føle seg utenfor."

   Til slutt sa den fjerde taleren: "Jeg forstår ikke hvorfor vi trenger egne skoler og samfunnssentre for ulike grupper. Vi kan bo hvor vi vil i byen, gå på de samme skolene og møtes på samfunnssenteret. Vi har forskjellige vaner, men det betyr ikke at vi ikke kan leve sammen. Jeg liker for eksempel ikke fisk, men det betyr ikke at jeg ikke tåler at andre spiser det på langfredag!"

3. Etter historien, la elevene reflektere over hvem de ulike talerne representerer. De fyller deretter ut tabellen på arbeidsarket med sine vurderinger.

Del 2: Matche begreper til bilder

Forklar at de fire holdningene i historien representerer forskjellige måter mennesker kan leve sammen på. Introduser disse begrepene:

• Eksklusjon: Noen nektes tilgang til visse områder eller aktiviteter.

• Segregering: Mennesker holdes adskilt i egne grupper og har ikke kontakt.

• Integrering: Mennesker er i samme rom, men deltar ikke fullt ut på like vilkår.

• Inkludering: Alle får delta, og tilpasninger gjøres for at alle skal føle seg velkomne.

Be elevene om å koble riktig begrep til hvert bilde.
(Løsning: 1) Eksklusjon, 2) Segregering, 3) Integrering, 4) Inkludering.)

Del 3: Diskusjon

Hjelp elevene med å reflektere over hvilke holdninger de mener er mest rettferdige.

1. Elevene kan drøfte i par eller rekke opp hånda i samtale om spørsmålene under.

   • Hvilket synspunkt støtter du?

2. Be elevene rekke opp hånden for det alternativet de synes er best:

   • Ville du valgt det samme i alle situasjoner?

   • Hvordan påvirker de ulike tilnærmingene menneskene i byen?

3. Utforske Hypotetiske Scenarier

   • Hva om en ateist forelsket seg i en hindu og de ønsket å bo i ateistens hus i byen?

   • Hva om en muslimsk lege kunne ta en viktig jobb på byens sykehus, men kun ville flytte hit hvis han følte seg inkludert?

   • Hva om jøder, katolikker og protestanter dannet et idrettslag og ønsket å bo nær hverandre for å trene sammen?

4. Oppmuntre til respektfull dialog: Minn elevene på at det er lov å ha forskjellige meninger. Hvis noen ikke velger inkludering, still spørsmål som hjelper dem å reflektere uten å dømme.

GJØR ENDRING

Denne aktiviteten gir elevene mulighet til å starte et initiativ på skolen jevnaldrende kan snakke sammen og støtte hverandre. God kommunikasjon er nøkkelen til å skape et inkluderende miljø, og derfor inneholder arbeidsarket nyttige tips om hvordan man kan være en god lytter. Elevene samarbeider om å utvikle en konkret plan for hvordan et slikt initiativ kan etableres på skolen, med din støtte. Gjennom denne prosessen lærer de viktige ferdigheter som å definere mål, planlegge tiltak, søke hjelp og håndtere utfordringer.

Del ut arbeidsarket “GJØR ENDRING” fra arbeidsboken som hjelper elevene med å engasjere seg i sitt nærmiljø.

For å redusere ulikheter og skape et inkluderende miljø, er det viktig å være åpen og lytte til - spesielt til dem som risikerer å bli ekskludert. Å bli hørt kan gi mennesker en følelse av tilhørighet og samtidig øke bevisstheten om deres utfordringer.

Still spørsmål som:

• “Hva kan vi gjøre for å redusere ulikheter?”

• “Hva får deg til å føle deg inkludert i en gruppe?”

• osv.

Forklar elevene at lytting er et avgjørende første skritt mot inkludering. Når vi lytter aktivt, viser vi at vi bryr oss, og vi kan bedre forstå andres perspektiver. Å være en god lytter er noe alle kan gjøre for å gjøre skolen sin til et mer imøtekommende sted.