Bærekraftsmål 15: Livet på land

Lærerveiledningen

Lærerveiledningen gir lærere en strukturert, men fleksibel ramme, som inneholder bakgrunnsinformasjon, praktiske eksempler og undervisningsstrategier. Alle oppgavene kan gjøres uten å ha spesifikke forkunnskaper om temaet. Oppgavene bygger på hverandre, men kan også gjennomføres uavhengig av hverandre, og hver for seg. Selvfølgelig kan du gjøre tilpasninger etter behov. Den modulbaserte strukturen åpner for ulike måter å integrere det på - aktiviteter kan undervises i rekkefølge eller hver for seg, avhengig av tidsbegrensninger og elevenes forkunnskaper.

Læringsverden passer godt for undervisning i og på tvers av fag, eller i prosjektbasert læring. Ressursen kan også brukes i ikke formell opplæring som miljøgrupper og klubber.

Historien

Se sammen med elevene dine den korte og faktabaserte historien om bærekraftsmål 15. Hvis det er ord som er uklare, kan elevene bli bedt om å skrive ned ukjente ord og spørsmål for å bli avklart i etterkant. Elevspørsmål kan også skape muligheter for videre utforskning.

Ta en ny titt på historien og bruk pauseknappen på spilleren for å stille refleksjonspørsmål. Bruk de interaktive oppgavene som er innebygd i historien. De tre oppgavetypene: letelek, spørsmål og quiz - lar deg diskutere innholdet, utvide forståelsen og utdype kunnskapen om bærekraftsmål 15.

Elevens arbeidsbok

Etter å ha sett historien, kan du styrke læringsutbyttet ved å bruke "elevens arbeidsbok". Under fanen «Læringsenhet» vil du finne bakgrunnsinformasjon, didaktiske refleksjoner og forklaringer til alle oppgavene tilhørende Læringsverden bærekraftsmål 15.

UTFORSK HISTORIEN

Dette er en oppsummeringsaktivitet som hjelper elevene å knytte det de har lært til innholdet i historien. Gjennom diskusjon og refleksjon vil de gjenbesøke viktige temaer, styrke sin forståelse og utforske virkelige anvendelser av historiens budskap.

Økt 1:

Se den korte, faktabaserte bærekraftsmål 1 historien med elevene dine. Ha en innledende diskusjon og løs de integrerte interaktive oppgavene.

Før du ser historien for første gang, gi elevene en lyttoppgave: "Hva lærer du i tavlehistorien?" Muligens med tillegg: "Husk minst tre ting."

Deretter, be elevene beskrive historien ved å stille følgende spørsmål:

• Hva handlet historien om?

• Hva synes du var interessant, hvorfor?

• Hvorfor er det viktig å beskytte livet på land?

Økt 2:

Arbeid (videre) med arbeidsarkene.

Del ut arbeidsarkene "UTFORSK HISTORIEN" fra elevens arbeidsbok for å engasjere elevene i innholdet i bærekraftsmål 15 historien.

ØKOSYSTEMER I HVERDAGEN

Elevene skal lære mer om økosystemer og hvordan mennesker bruker ressursene og tjenestene de gir til egen fordel.

For å starte aktiviteten, spør elevene følgende spørsmål: har mennesker rett til å bruke jordens ressurser og tjenester? På hvilken måte kan vi bruke det? Har vi rett til å utnytte økosystemer? Hvordan er mennesket en del av naturen, og ikke adskilt fra den?

Våre handlinger og vår eksistens er dypt sammenvevd med jordens økosystemer, noe som gjør oss til en del av naturen, ikke adskilt fra den. Her er noen grunner til at vi mennesker er en integrert del av den naturlige verden:

• Biologisk evolusjon: Mennesker, som alle levende ting, kommer fra den naturen. Våre forfedre var dyr, og vi deler lignende gener med mange planter og dyr. Vi er alle en del av jordens store slektstre!

• Gjensidig avhengighet med økosystemer: Vi mennesker får alt vi trenger fra naturen: ren luft å puste, vann å drikke, mat å spise, og materialer til å bygge hus og klær. Naturen tar vare på oss, og vi trenger sunne økosystemer for å forbli trygge og sterke.

• Akkurat som alt annet på jorden, lever vi etter de samme reglene i naturen – som tyngdekraft, dag og natt og skifte i årstidene. Kroppene våre og planeten samarbeider og følger sykluser som vannets kretsløp og energien fra solen.

• Kulturell og sosial evolusjon: Selv om mennesker har bygget byer, oppfunnet teknologi og skapt kunst, kom alt dette fra hjernene og kroppene våre, som er naturlige. Vi har vokst med naturens hjelp og er fortsatt knyttet til den på alle måter.

• Etiske og filosofiske betraktninger: Noen mennesker tror at mennesker er adskilt fra naturen, men det er vi ikke. Siden vi er en del av naturen, bør vi beskytte og ta vare på den. Hvis naturen er frisk, vil vi også være friske. Det er en laginnsats!

Del ut arbeidsarket "ØKOSYSTEMER I HVERDAGEN" fra elevens arbeidsbok.

ÅRSAKER TIL AVSKOGING

Denne oppgaven lar elever forstå årsakene som fører til avskoging ved å spille forskjellige roller og delta i diskusjoner om hvordan og hvorfor avskoging skjer, og hvordan det utgjør trusler mot økosystemer og deres biologiske mangfold. Rollespill og gruppediskusjon støtter elevene i å utforske de komplekse årsakene bak avskoging og dens konsekvenser.

Som en introduksjon til øvelsen, forklar hva avskoging er: prosessen med å fjerne skog for ulike menneskelige behov. Diskuter de viktigste årsakene til avskoging med elevene:

• Landbruk for å dyrke avlinger eller ha og fore husdyr.

• Tømmerhogst for tre, papir og andre ressurser.

• Byutvidelse for å bygge byer, veier og infrastruktur.

• Gruvedrift for å utvinne mineraler, olje, etc.

Forberedelse:

Hver elev få et kort med en rolle og et spesifikt mål i rollespillet. Skriv ut arbeidsarket "ÅRSAKER TIL AVSKOGING" fra elevens arbeidsbok og klipp ut rolleskortene – lag nok til at alle elevene får en rolle.

Visualiserin g av skogen: Tegn en skog på et stort papirark eller whiteboard. Inkluder trær, elver og dyreliv for å vise et levende økosystem. Bruk gjerne klistremerker eller utklipte bilder for å gjøre skogen mer detaljert. Skogen skal representere et blomstrende økosystem der dyr og planter trenger beskyttelse.

Rollespillet:

Rollespill: Hver elev får et rollekort med en rolle og et mål.

Beslutningstaking: Elevene presenterer i tur sin rolle og sitt mål (f.eks. en bonde forklarer hvorfor de trenger jordbruksland).Gruppene diskuterer og foreslår handlinger for å nå sine mål (f.eks. å hugge trær for jordbruk).

Regjeringsrepresentanter har en spesiell rolle: De tar den endelige beslutningen om hvorvidt (og i hvilken grad) avskoging er tillatt, ved å godkjenne eller avslå forslag. For eksempel, hvis bøndene foreslår å kutte ned en del av trærne for jordbruk, vil regjeringsrepresentantene veie de økonomiske fordelene ved jordbruk mot de miljømessige kostnadene ved å miste skogland og dyrelivets habitat.

Diskusjon om konsekvenser: Når hver beslutning tas, beskriver elevene konsekvensene av avskoging (f.eks. kutte ned trær fører til tap av habitat, endringer i økosystemet, og mulige oversvømmelser). Etter hver beslutning diskuterer elevene konsekvensene: "Hva skjer når en skog ryddes? Hvordan påvirker det miljøet, dyrene og menneskene?"

Du kan visualisere det pågående rollespillet i bildet du har laget. Når trærne kuttes ned, vil de ha mindre plass og til slutt forsvinne. Med det kan elevene bedre forstå hva tapet av dyrelivets habitat og biologisk mangfold betyr.

Refleksjon:

For refleksjonsdelen kan du stille elevene spørsmål som:

• Hvorfor ble trærne hugget ned?

• Hvordan føltes det å spille forskjellige roller?

• Hva skjedde med naturen da skogen ble mindre?

• Hvorfor velger mennesker å kutte ned skoger, selv om det kan være skadelig?

• Hva kan vi gjøre for å beskytte skogene og redusere avskoging?

Utvidelse av aktiviteten:

Etterpå kan du brainstorme med elevene hvordan vi kan redusere avskoging og regulere det, samtidig som menneskers behov ivaretas.

Noen muligheter kan være å se etter bærekraftige jordbrukspraksiser, bruke alternative materialer, byplanlegging som beskytter skoger og fremmer grønne områder, samt gjenplanting og bevaringsinnsats. Du kan videre bruke artikkelen "Avskoging: årsaker og hvordan EU takler det" for å sjekke eller supplere svarene: www.europarl.europa.eu/topics/en/article/20221019STO44561/deforestation-causes-and-how-the-eu-is-tackling-it.

Du kan også bruke lokale planer for bevaring av natur.

GJØR ENDRING

Elevene utvikler bevissthet om og ferdigheter i å delta i interesseorganisasjonsarbeid, ved å utforme en kampanje for å beskytte truede arter i sitt eget lokalmiljø/land. De undersøker truede dyre- og plantearter, identifiserer menneskelige aktiviteter som truer dem, og foreslår konkrete tiltak for å bevare dem.

Begynn med å se på lister over truede arter. Du kan velge om elevene skal jobbe individuelt eller i grupper. Gi dem et utvalg av ulike dyre- og plantearter (de kan også velge en truet art), og be dem forberede en presentasjon eller lage informasjonsmateriell. Dette materialet kan distribueres på skolen eller i lokalsamfunnet for å øke bevisstheten om truede arter i nærområdet. Informasjonsmaterialet bør inneholde en kort introduksjon til artene, samt en beskrivelse av de truslene som skyldes menneskelig aktivitet, for eksempel avskoging eller krypskyting. I tillegg bør elevene foreslå tiltak for å beskytte artene og reflektere over hvilke av disse tiltakene klassen kan støtte i praksis.